Billedkunstner Hanna Høiness
Hjem
Utstillinger
Utsmykninger
Portrett
CV
Om meg
Kontakt meg
 

 

 

 

Å male kan være uinteressant og tvangspreget til tider, og jeg kan ha vanskeligheter med å forholde meg til både progresjon, produksjonen og krav om resultat. I disse periodene har jeg funnet en overlevelsesmekanisme med noe jeg kaller trøstemalerier. Dette er malerier der jeg kun tenker prossess og ikke resultat. Prosessen er veien til mitt eget velbefinnende og identitet innen produksjonen av kunst, og er nesten som en lek. Jeg jobber da med gesten det er å male samt hva den fysiske malingen er for meg. Jeg får også utløp for den lysten jeg har til å male noe, men ikke vet hva. I disse trøstemaleriene får jeg brukt bevegelsen innen det å male, jeg får kjent på trykket på lerretet av penselen der jeg påfører tykke eller tynne og rennende malingstrøk, jeg nyter den surklende lyden av oljemaling som blandes og strykes på lerretet, bevegelsen i armen og den eksplosive gleden av å male 4 malerier på en dag. Jeg opplever også gleden i å skjære i og deretter kaste maleriene som ikke ikke oppnådde alt dette i prossessen og dermed har en mer oppkonstruert skaperglede i seg.

I trøstemaleriene kan jeg bruke alle de forskjellige variasjoner jeg kan finne i fargen og gå så langt jeg ønsker innen dekonstruksjonen av magnoliablomsten som ynglingsmotiv. Å komme i sonen for å male disse trøstemaleriene er vanskelig, og krever en situasjon der jeg er handlingslammet, har bare lyst å male noe, eller er mellom prosjekter og i beit for å ha noe å gjøre. Trøstemaleriene må brukes med vett, og ikke misbrukes, for da går det over i noe annet.


Utviklet av Bysant AS