Maleglede og dekonstruksjon, den hvite magnoliablomsten.

Jeg vil skape, fortelle, kjenne motstanden av penselen på lerretet, høre lyden av fet oljemaling som blandes sammen på paletten og strykes utover, og jeg vil kjenne lukten av linolje. Denne type trøst og avleding er ikke uten mål og mening, men kritisk og analytisk, der jeg tenker prosess mer enn resultat.

Jeg vil glemme alt, tyne fargen og dekonstruere motivet med magnoliablomsten, om igjen og om igjen, og kaste hele dagsproduksjonen om de ble mer resultat- enn prosessorientert.